Å være forfangen

Mitt første møte med forfangenhet var i 2005 da jeg møtte Skira, som på den tiden ble eid av Siv, hun som har lært meg de første stegene innenfor horsemanship. Skira var en 15 år gammel nordlandshoppe som hadde vært forfangen i relativt lang tid, dyrlegen hadde konkludert hennes tilstand som kronisk forfangen. Det vil si at ingenting hjelper og før eller siden må hesten tas. I februar 2006 ble hun avlivet, jeg var der ikke og jeg møtte Skira bare en gang i hele mitt liv, men hun var den type hest man aldri glemmer. Forfangenhet var og er fremdeles en skremmende sykdom i følge meg, jeg var alltid livredd for at min egen hest skulle få det, men gjorde heller ikke mye for at den ikke skulle få det.

I går var dyrlegen på besøk for å ta en titt på Almira, fordi hun, i følge meg, var forfangen. Dyrlegen konkluderte etter omtrent 5 minutt at hesten var forfangen på begge frembeina, men at forfangenheten ikke var av den alvorlige typen. Forfangenhet er alvorlig, uansett hvordan man vrir og ikke vrir på det, men det er mye man faktisk kan gjøre med hesten om den har den type forfangenhet som Almira har. Dere husker kanskje den posten hvor jeg skrev om at Almira kunne ha forfangenhet? Vel, allerede da, hadde hun det. Om hesten hadde gått i 3 måneder til med denne sykdommen uten å komme i behandling, ville jeg mest sannsynlig ha funnet henne slik neste vår.

Symptomene som fikk meg til å mistenke forfangenhet var; myk hæl, hevelse på kronrand, hard mankam og en smule halting. Det begynte vel med at hun fikk stor kronrand, og det er utrolig viktig å legge merke til slike ting og tilkalle dyrlege med en gang. Det er lett å tenke “det er sikkert normalt”, men man sparer hesten for mye lidelse ved å lete etter de små symptomene på forfangenhet, for da er det ofte lettere å behandle hesten og prognosene for å bli frisk er relativt høyere enn hos en med alvorlig forfangenhet. Almira er jo en relativt overvektig hest, så at hun har fått forfangenhet, overrasket meg i grunn ikke.

Samme kveld fikk vi betennelsesdempende av dyrlegen, dyrlegen kontaktet også Leif Arne Bjerkan, som kan sko med Cytec sko. Hesten skal ha det, for å kunne fordele belastningen bedre, slik at hun ikke står på hælen. Jeg har også snakket med Siv om hvordan jeg skal håndtere situasjonen, fordi hun har erfaring med forfangen hest fra før, også har jeg snakket med datter av Almiras tidligere eier (Almiras tidligere eier er hovslager). Det er derfor hesten skal ha cytec sko, de er bra for beinas høver og ettersom jeg forstod, får de ikke hovbeinet til å rotere.

Å behandle en forfangen hest er vanskelig. Man har mange ulike måter å gjøre det på, noen mener det kan ta flere år å behandle hesten, fordi de ofte bruker en naturlig metode, mens andre igjen ikke bruker mer enn 6 mnd på å bli kvitt forfangenheten hos sin firbeinte venn. For meg vil forandringene i kosten hennes være varig. Jeg skal aldri la henne beite på så stort område igjen, og før jeg slipper henne, skal alltid kyr/kviger og sauer ha beitet ned området, slik at hun ikke får i seg for mye om gangen. Foreløpig står hesten på boks, samt børstes og håndteres daglig, for at hun skal oppføre seg. Hun kommer alltid til å få høy, for jeg skal aldri la henne spise seg mett på gress lenger. Hun skal alltid holde seg i form, for blir hun feit, har hun skyhøy risiko for å utvikle forfangenhet igjen.

Hoven hennes for 2-3 dager siden;

Hovbilde, tatt i dag;

I løpet av kort tid kan man merke seg stor forandring. Det kan være de smertestillende medisinene som skaper dette, og det kan også være at sykdommen heles eller forverres, det får vi se når hovslageren kommer.

Bilder fra i går;

Det er normalt og positivt at hesten ligger, det er for å avlaste høvene, men man skal likevel være obs på at hesten må greie å reise seg!

Medisinen:

Bilde fra i dag:

Mange hester syns det er kjedelig å stå for mye på boks, Almira er en slik type hest. Derfor kan det være lurt å strø høyet rundt om kring enten på ridebanen eller på stallområdet, da hesten også får mosjon, samt mat. Mosjon er viktig for å behandle forfangenhet.

Jeg skal holde dere oppdatert om Almiras helsetilstand, og vi alle krysser fingrene for at hun blir frisk igjen!